...og litt historie, hvorfor vi opprinnelig feiret Jul...
Jul er et felles navn på den store hedenske festen omkring vintersolverv,
feiringen av midtvinterdagen i Norden.
Til julen har det i tidens løp knyttet seg forskjellige mulige opphav.
Noen har holdt julen for en fest til ære for solens gjenkomst.
Snarere synes julen å være forbundet med jordbruket som en fest ved slutten av arbeidsåret,
og en rekke kultiske handlinger med vegetasjons-symboler spiller en stor rolle i skikkene.
Selve navnet jul stammer fra norrønt
I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn:
På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse»
I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk;
man gir hverandre gaver (Julenissen), vi pynter med juletre,
det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen.
Særkristne element som kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften,
skjer også mange steder i Norge,
tidvis også av de som ellers ikke praktiserer kristne ritualer.
Geitebukken er et gammelt julesymbol,
i dag går man julebukk og pynter med halmbukker.
Skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden Tor,
dels ved å slakte en geitebukk til jul for å få et godt nytt år,
dels ved å spille ulike julespill,
eksempelvis hvor alle ble utstyrt med bukkehode og -pels og døde og kom til liv igjen.
De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet.
Julegaver kjennes også fra tidligere tider,
men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige,
og klær til tjenestefolkene.
Alle skulle ha et nytt plagg til jul.
Konklusjon:
Spiselige gaver og klær er nyttige gaver i tråd med våre tradisjoner!
Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst.
Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid.
Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid,
da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.
Julekake:
En slik kake eller et brød ble gjemt i kornkisten.
Under pløyingen om våren ble den delt mellom onnefolket og hesten,
og noe ble blandet i frøkornet.
Etter innføringen av kristendommen i Norden ble julen en fest til minne om Kristi fødsel.
Det varte temmelig lenge før kirken innførte denne minnefesten,
og da Jesu fødselsdag er ukjent,
ble julen i begynnelsen feiret til forskjellige tider, bl.a. 6. januar.
Adventstiden regnes fra den 4 Søndagen før Jul,
datoene varierer fra år til år.
Dette markeres med tenning av lys
Man bruker en adventsstake med 4 lys og 1. Søndag i advent tenner man det første lyset,
deretter 2, 3 og siste søndage telles alle 4 lys.
Som regel i forbindelse med middag eller kaffe og kaker.
HER er vår adventskrans fra 2012
Inger Hagerup har ett koselig dikt med ett vers for hver søndag:
Så tenner vi ett lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi ett lys i kveld
vi tenner det for glede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel håp og glede.
Så tenner vi 4 lys i kveld,
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede , håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.
HER er link til adventssang sunget av Tara på 8 år (you tube), med tekst.
I Adventstiden er det også tradisjon for julemarkeder-messer og julebord.
Adventskalenderen starter 1. Desember.
De første kalenderene var enkle og laget for å ha nedtelling til julaften,
-fyrstikker i en foliekledd potet...
-nellikspiker i en appelsin...
I dag er det derimot blitt et stort pakkestyr og det før Julaften...
Alt fra kjøpte sjokoladekalendere,
kalendere med leker eller hjemmelagde med en gave for hver dag...
Selv om jeg må innrømme at det er koselig å forberede og planlegge slike gavedryss,
har jeg ikke budsjett til det og heller ikke samvittighet,
strider litt med mine minimalistiske verdier og oppdragelsesideer...
Derimot, bruker jeg gjerne kalenderen til å organisere,
planlegge Julestria med en oppgave for hver dag,
være seg julebakst eller julepynting...
I år begynte jeg på ett litt mer ungdommelig prosjekt,
men tilfeldigheten slo til og jeg 'mistet' ett par uker akkurat før advent...
Prosjektet skal få ligge til neste år ;-)
-og jeg går for den gammeldagse potet-nedtellingen hihi
Juleaktiviteter for hele familien
-baking av kaker (dette er jo en matblogg ;-)
-laging av pølser og pålegg til jul
-melkesyregjæring ev surkål og rødbeter til julemiddagen
-sjokoladegodt og annet julegodteri
-pepperkakepynting
-støping av lys
-gå tur i skogen og samle pyntemateriell
-julepynt-verksted
-Lucia
-lille julaften Grøt med mandel i og gløgg
-julesanger
-julefortellinger
-julenek og annet godt til småfuglene
-hjemmelagde julegaver
-spiring av løkblomster
-strikke julesokker
-ta inn juletre
-ta julebilde
Jul er et felles navn på den store hedenske festen omkring vintersolverv,
feiringen av midtvinterdagen i Norden.
Til julen har det i tidens løp knyttet seg forskjellige mulige opphav.
Noen har holdt julen for en fest til ære for solens gjenkomst.
Snarere synes julen å være forbundet med jordbruket som en fest ved slutten av arbeidsåret,
og en rekke kultiske handlinger med vegetasjons-symboler spiller en stor rolle i skikkene.
Selve navnet jul stammer fra norrønt
I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn:
På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse»
I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk;
man gir hverandre gaver (Julenissen), vi pynter med juletre,
det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen.
Særkristne element som kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften,
skjer også mange steder i Norge,
tidvis også av de som ellers ikke praktiserer kristne ritualer.
Geitebukken er et gammelt julesymbol,
i dag går man julebukk og pynter med halmbukker.
Skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden Tor,
dels ved å slakte en geitebukk til jul for å få et godt nytt år,
dels ved å spille ulike julespill,
eksempelvis hvor alle ble utstyrt med bukkehode og -pels og døde og kom til liv igjen.
De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet.
Julegaver kjennes også fra tidligere tider,
men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige,
og klær til tjenestefolkene.
Alle skulle ha et nytt plagg til jul.
Konklusjon:
Spiselige gaver og klær er nyttige gaver i tråd med våre tradisjoner!
Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst.
Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid.
Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid,
da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.
Julekake:
En slik kake eller et brød ble gjemt i kornkisten.
Under pløyingen om våren ble den delt mellom onnefolket og hesten,
og noe ble blandet i frøkornet.
Etter innføringen av kristendommen i Norden ble julen en fest til minne om Kristi fødsel.
Det varte temmelig lenge før kirken innførte denne minnefesten,
og da Jesu fødselsdag er ukjent,
ble julen i begynnelsen feiret til forskjellige tider, bl.a. 6. januar.
Adventstiden regnes fra den 4 Søndagen før Jul,
datoene varierer fra år til år.
Dette markeres med tenning av lys
Man bruker en adventsstake med 4 lys og 1. Søndag i advent tenner man det første lyset,
deretter 2, 3 og siste søndage telles alle 4 lys.
Som regel i forbindelse med middag eller kaffe og kaker.
HER er vår adventskrans fra 2012
Inger Hagerup har ett koselig dikt med ett vers for hver søndag:
Så tenner vi ett lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi ett lys i kveld
vi tenner det for glede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel håp og glede.
Så tenner vi 4 lys i kveld,
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede , håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.
HER er link til adventssang sunget av Tara på 8 år (you tube), med tekst.
I Adventstiden er det også tradisjon for julemarkeder-messer og julebord.
Adventskalenderen starter 1. Desember.
De første kalenderene var enkle og laget for å ha nedtelling til julaften,
-fyrstikker i en foliekledd potet...
-nellikspiker i en appelsin...
I dag er det derimot blitt et stort pakkestyr og det før Julaften...
Alt fra kjøpte sjokoladekalendere,
kalendere med leker eller hjemmelagde med en gave for hver dag...
Selv om jeg må innrømme at det er koselig å forberede og planlegge slike gavedryss,
har jeg ikke budsjett til det og heller ikke samvittighet,
strider litt med mine minimalistiske verdier og oppdragelsesideer...
Derimot, bruker jeg gjerne kalenderen til å organisere,
planlegge Julestria med en oppgave for hver dag,
være seg julebakst eller julepynting...
I år begynte jeg på ett litt mer ungdommelig prosjekt,
men tilfeldigheten slo til og jeg 'mistet' ett par uker akkurat før advent...
Prosjektet skal få ligge til neste år ;-)
-og jeg går for den gammeldagse potet-nedtellingen hihi
Juleaktiviteter for hele familien
-baking av kaker (dette er jo en matblogg ;-)
-laging av pølser og pålegg til jul
-melkesyregjæring ev surkål og rødbeter til julemiddagen
-sjokoladegodt og annet julegodteri
-pepperkakepynting
-støping av lys
-gå tur i skogen og samle pyntemateriell
-julepynt-verksted
-Lucia
-lille julaften Grøt med mandel i og gløgg
-julesanger
-julefortellinger
-julenek og annet godt til småfuglene
-hjemmelagde julegaver
-spiring av løkblomster
-strikke julesokker
-ta inn juletre
-ta julebilde
Dager med tradisjoner i forbindelse med Julen:
1. Desember :
Første dag i Advent, juleforberedelsene starter.
4. Desember:
Barbaramessen eller St Barbe (fransk)
I Norden: fra denne dagen begynnte man å strikke og veve til Jul og vinter.
Frankrike: på denne dagen legger man hvetekorn til spiring,
som en symbolsk handlig for å sikre en god avling til sommeren.
6. Desember:
St. Nicolas, i enkelte land (typisk i Holland) kommer han med gaver som vår Julenisse.
13. Desember:
Luciadagen: Den lengste natten i året.
Les mer HER samt de forskjellige lussekatt-formene.+ oppskrift ;-)
23. Desember
Lille julaften, i gamle dager var det dagen man vasket huset fra tak til gulv,
samt vasket seg selv og sine, nye klær ble tatt på.
I nyere tid er det dagen for å pynte Juletreet.
24. Desember - Julaften
I Norge feires Jul fra kl 17.00 når kirken ringer Julen inn.
25. Desember - 1. Juledag
Stor Familielunsj med alt godt som er laget til Jul.
31. Desember - Nyttårsaften
Det nye året ringes inn kl 24.00
1. Januar - 1. Nyttårsdag
6. Januar
13. dag Jul og Hellige tre kongers Dag
Kake fra franske tradisjoner HER.
13. Januar
20. dag Jul - kjører julen ut.
-resten av juleølet skal drikkes opp .
Kilder:
Boken 'Jul i Norge' av: Anne-Lise Mellbye (anbefales;-)
En enkel måte å følge bloggen på er å like oss på Facebook :
www.facebook.com/GodtogSunt
-alle nye innlegg blir satt opp der...
I tilegg blir jeg veldig glad for alle nye liker ;-)
Mormor og bestefar er nå klare for å delta i juleforberedelsene og vi spiser godt og sunt med god appetitt.
SvarSlett