Ormegress eller einstape som er det Norske offisielle navnet (?)
er en plante i bregnefamilien som de fleste av oss kjenner.
Det jeg ikke visste og sikkert flere med meg er at den kan spises ;-)
...dog er den IKKE godkjent matplante i Norge,
det er derimot Strutseving, som du kan lese om HER i wikipedia,
og i linkene lenger ned...
Navn:
Norsk: Einstape
Fransk: Fougère Aigle
Latin:Pteridium aquilinum
Familie: Bregnefamilien - Hypolépidacées
-alle de franske navnene har ordet Ørn i seg,
det greske (latinske) navnt kommer fra ordet pteron : vinge
Hvor ?
Einstape finner du over hele verden untatt i ørkener og isdekte deler.
Bregnen deles inn i to undergrupper.
Kysteinstape og vanlig einstape.
Den liker seg i skogsområder,
men finnes i hager og eng på litt sur jord.
...med andre ord overalt hvor jorda ikke er for kalkholdig og opptil 1700 meters høyde...
Hvordan ser den ut ?
som en bregne,
kan bli fra 40 cm til 2 meter høye,
hvert enkelt blad er som store strutsefjær...
Planten vokser som et teppe med grener som stikker opp tett i tett men ikke i en tue.
Planten har ikke blomster og formerer seg ved sporer...
Den underjordiske roten bor ca 20 cm under overflaten , kan bli 50 meter lang og har avstikkere ca hver 10 cm.
De fleste andre bregnene i samme familien vokser i tuer .
I Norge må dere lete etter strutseving som er beskrevet bl.a. her:
Les HER om strutseving på skoglandskap.no
og HER på Moseplassen...
Se på linken under til wikipedia for en nøyaktig beskrivelse ;-)
På bildet ser du de unge skuddene som kommer opp av jorden tidlig på våren,
det er disse du kan plukke og bruke i maten.
Skuddene plukkes når de er ca 30 cm over jorda og de skal brekke lett når du kniper de av,
de tykkeste er de som er minst bitre.
De skal plukkes når de er sammenrullet,
når de ruller seg ut og begynner å ligne på blader.
Helsefordeler ?
Unge skudd av ormegress innehoder mye jern,
og veldig mye vitamin B2 og PP.
Advarsel:
Alle delene av planten er giftige i rå tilstand,
altså må planten kokes opp før den brukes i maten.
Hvis smaken er bitter selv etter koking skal du IKKE spise dem.
I Norge er det kun Strutseving som er godkjent matbregne !!!
Andre bruksområder:
Bladene som er rike på potassium er fine å bruke som bunndekke i grønnsakshagen.
De kan også brukes som 'flis'/seng i f.eks. kaninbur.
Konklusjonen blir hvis du ikke får tak i asperges om våren,
bruk ormegress ;-)
Kokes 5 minutter i saltet vann, eller ha litt natron i vannet ;-)
Stekes i litt smør med tynne strimler sitronskall.
Bildene er tatt og skuddene plukket
i en treningspark for jakthunder,
...ved foten av Pyreneene i syd-frakrike...
Spor av villsvin ble funnet og hundene fant etter langt og lenge 'svina' ,
men med 1000 mål var det ikke mulig å få øye på dem...
skuddene som ble plukket,
og senere tilberedt...
Ut i skogen ;-) .
En enkel måte å følge bloggen på er å:
er en plante i bregnefamilien som de fleste av oss kjenner.
Det jeg ikke visste og sikkert flere med meg er at den kan spises ;-)
...dog er den IKKE godkjent matplante i Norge,
det er derimot Strutseving, som du kan lese om HER i wikipedia,
og i linkene lenger ned...
Navn:
Norsk: Einstape
Fransk: Fougère Aigle
Latin:Pteridium aquilinum
Familie: Bregnefamilien - Hypolépidacées
-alle de franske navnene har ordet Ørn i seg,
det greske (latinske) navnt kommer fra ordet pteron : vinge
Hvor ?
Einstape finner du over hele verden untatt i ørkener og isdekte deler.
Bregnen deles inn i to undergrupper.
Kysteinstape og vanlig einstape.
Den liker seg i skogsområder,
men finnes i hager og eng på litt sur jord.
...med andre ord overalt hvor jorda ikke er for kalkholdig og opptil 1700 meters høyde...
Hvordan ser den ut ?
som en bregne,
kan bli fra 40 cm til 2 meter høye,
hvert enkelt blad er som store strutsefjær...
Planten vokser som et teppe med grener som stikker opp tett i tett men ikke i en tue.
Planten har ikke blomster og formerer seg ved sporer...
Den underjordiske roten bor ca 20 cm under overflaten , kan bli 50 meter lang og har avstikkere ca hver 10 cm.
De fleste andre bregnene i samme familien vokser i tuer .
I Norge må dere lete etter strutseving som er beskrevet bl.a. her:
Les HER om strutseving på skoglandskap.no
og HER på Moseplassen...
Se på linken under til wikipedia for en nøyaktig beskrivelse ;-)
På bildet ser du de unge skuddene som kommer opp av jorden tidlig på våren,
det er disse du kan plukke og bruke i maten.
Skuddene plukkes når de er ca 30 cm over jorda og de skal brekke lett når du kniper de av,
de tykkeste er de som er minst bitre.
De skal plukkes når de er sammenrullet,
når de ruller seg ut og begynner å ligne på blader.
Helsefordeler ?
Unge skudd av ormegress innehoder mye jern,
og veldig mye vitamin B2 og PP.
Advarsel:
Alle delene av planten er giftige i rå tilstand,
altså må planten kokes opp før den brukes i maten.
Hvis smaken er bitter selv etter koking skal du IKKE spise dem.
I Norge er det kun Strutseving som er godkjent matbregne !!!
Andre bruksområder:
Bladene som er rike på potassium er fine å bruke som bunndekke i grønnsakshagen.
De kan også brukes som 'flis'/seng i f.eks. kaninbur.
Konklusjonen blir hvis du ikke får tak i asperges om våren,
bruk ormegress ;-)
Kokes 5 minutter i saltet vann, eller ha litt natron i vannet ;-)
Stekes i litt smør med tynne strimler sitronskall.
Bildene er tatt og skuddene plukket
i en treningspark for jakthunder,
...ved foten av Pyreneene i syd-frakrike...
Spor av villsvin ble funnet og hundene fant etter langt og lenge 'svina' ,
men med 1000 mål var det ikke mulig å få øye på dem...
skuddene som ble plukket,
og senere tilberedt...
Ut i skogen ;-) .
En enkel måte å følge bloggen på er å:
1) Har du google konto kan du bli følger på nettstedet mitt,
du melder deg på i feltet på høyre side:
Følgere-medlemmer
2) like oss på Facebook :
-alle nye innlegg blir satt opp der...
(men husk at du blir borte i newsfeeden hvis du ikke liker innleggene innimellom...)
I tilegg blir jeg veldig glad og inspirert av alle nye følgere, G+ og liker ;-)
.
.
Hei,
SvarSlettFantastisk side, men jeg syntes altid det er lurt å sjekke flere referanser når en skal putte ville vekster i munnen.
Hadde vert kjekt med referanser på forskning som beviser at det kreftfremkallende stoffet ptaquiloside som finnes i disse bregnene ble ufarlige etter koking.
Fant dette i Eng. wikipedia.
The plant contains the carcinogenic compound ptaquiloside,[4] and communities (mainly in Japan) where the young stems are used as a vegetable have some of the highest stomach cancer rates in the world.[5] Consumption of ptaquiloside-contaminated milk is thought to contribute to human gastric cancer in the Andean states of Venezuela.[6]
The spores have also been implicated as carcinogens.
Hei :-)
SlettTakk for kommentar, er helt enig at det skal være linker til informasjon, og har linket til de sidene jeg fant mest på, har ikke funnet noe som helst informasjon om hvor mye av det kreftfarlige stoffet som eventuelt er igjen i planten , jeg synes derfor det var viktig og nevne at de faktisk er giftige i rå tilstand da jeg fant flere sider hvor dette ikke sto og har også sett brukt voksne planter... Lover å søke enda mer i fremtiden :-) Siden rolv.no er flinke til å opplyse her, men de hadde ikke noe om ormegress... og lite linker videre....
Hei igjen,
SlettStrutseving Matteúccia struthiópteris er spiselig etter varmebehandling.
Den bregnen du refererer til er giftig så vidt jeg kan se.
Linkene som du bruker til skog og landskap og moseplassen henviser til Strutseving mens navnene øverst på siden og linken til wikipedia omhandler Einstape som etter det jeg kan bedømme ikke kan bedømmes som sunt, har ikke prøvd men godt kan det jo være.
Har tidligere fått råd fra leverandør av ville planter til restaurant bransjen at det kun er en spiselig bregne i Norge. denne skulle hete strutsevinge og skulle ikke kalles ormegress.
Heisann. Jeg har vært mange ganger innom bloggen din og synes du har veldig mange spennende og gode oppskrifter. Bruker selv mye fra naturen og vår og høst er for meg sanketid! :) Men, jeg er enig med Anonym over her, det kan virke forvirrende at du omtaler og linker til einstape og strutseving i samme innlegg. Det er viktig at folk skjønner at dette er to forskjellige arter, og som påpekt over er det kun strutseving som er offisielt godkjent som matbregne i Norge. Bruk av einstape er utbredt i asiatiske land og en viktig ingrediens i feks koreansk bibimbap. Men, flere har påpekt en sammenheng mellom denne og den uvanlig høye forekomsten av magekreft i Japan. Skriv gjerne om einstape, men alle referanser til strutseving bør fjernes, og det bør fremkomme klart i innlegget at einstape ikke er godkjent som mat i Norge, samt at den kan inneholde kreftfremkallende stoffer som ikke nødvendigvis lar seg fjerne ved tilberedning. Når det er sagt, må jeg igjen si at jeg synes du har en kjempefin blogg med mye god informasjon og inspirerende oppskrifter! :)
SvarSlettHei, takk for hyggelig kommentar og oppklarende opplysninger...
SlettJeg har da fjernet og lagt til litt advarsler i teksten, jeg foretrakk og la stå linkene til strutseving og ikke de til einstape som jeg skjønner ikke er anbefalt i Norge, da jeg ikke har lyst at noen skal gjøre feil :-) Dog lar jeg teksten om einstape være med navn på fransk siden den her står omtalt som spiselig i bøker om spiselige planter. Jeg håper i løpet av våren å dele innlegget i to eller utfylle det litt, men hittil har jeg kun prøvd einstape....
mvh Hege
Hei Hege, jeg har jammen ikke fått med meg at du har svart på kommentaren min, beklager. Takk for rask oppfølging. :) Jeg plukket strutseving for første gang for et par år siden, og den er helt fantastisk god stekt i smør. Anbefaler deg virkelig å sanke den i år. :)
SlettHei! Jeg har prøvd å finne ut om denne bregna i mange timer idag fordi den smaker så godt rå! Slimet som kommer når jeg tygger den er så deilig og den har ett hint av bittermandel i smaken. Tusen takk for at du har skrevet om denne bregna! Den er visst blitt brukt av stammer over hele verden som grønnsak! Så var det dette carsinogenet da... Jeg undersøkte nermere og fikk en bekreftende tekst fram på Google. Det er ikke funnet kreftfremkallende stoff etter varmebehandling! Flott! Hvem vet om folkestammer har varmebehandla disse einstapene, men iallfall kan du finne teksten sjøl ved denne linken: https://books.google.no/books?id=VZ2TAIi4q54C&pg=PA17&lpg=PA17&dq=ptaquiloside+heated&source=bl&ots=BWhza9FD8R&sig=fhXccOpKAXDr23vJ-hRP3-Z3l5w&hl=no&sa=X&ei=IMJYVcO9Hum6ygO-toHoBg&ved=0CCQQ6AEwAQ#v=onepage&q=ptaquiloside%20heated&f=false
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar og link !!!
Slettveldig fint med ekstra informasjon, skal teste den smaken ;-)
mvh Hege