Kaninavl og slakting

Kaninkjøtt har ikke vært lett å få tak i i Norge de siste 50 åra,

...nå er det fortsatt ikke lett,
 men ihvertfall mulig å få kjøpt det på mathallen i Oslo.
 Siste nytt fra Norge så hadde noen sett kanin på Meny..

 Kaninoppdrett en forsømt ressurs til matskapet,
lettvint og rimelig med ett ferdig produkt som er sunt og godt.

Da får vi starte kaninoppdrett selv, og nyte gleden av å ha foreldre kosedyr som får mange enda søtere småtasser til glede for hele familien, helt til de havner i gryta,

  gir plass til nye små pelsballer.

De er utrolig flinke til å formere seg, ikke vanskelige i matveien, 
lite plasskrevende og utrolig lette å slakte.

...mer om kaninoppdrett og slakting i bunnen av dette innlegget...

Ikke minst er de utrolig gode på kjøkkenbenken, magert, mørt og godt kjøtt.

Hvis dere nå fortsatt ikke får kaninkjøtt så bruk kylling til oppskriftene mine.

Kanin med Olivensaus

Kaninkjøtt er mørt kjøtt som ikke trenger lang koketid eller marinering, annet enn for å tilsette smak.

Det er derfor ikke nødvendig å planlegge lenge i forkant eller sette av hele helgen.

Har du en hel kanin deler du den opp i passende stykker, får du flere slakt samtidig kan det være lurt å fryse ned like stykker i ønsket antall, som f.eks. 4 lår, to ryggstykker etc. ...

Hvis dere nå fortsatt ikke får kaninkjøtt så bruk kylling til oppskriftene mine.

Her finner du oppskrift på Kanin med sjokolade og appelsinsaus.
Her finner du oppskrift på kanin i sennepsaus.
Her finner du oppskrift på Gresskar fylt med kaninkjøtt.

Alle oppskrifter med kanin finner dere HER.

...oppskrifter på paella med kanin kommer...

 Mitt Kaninoppdrett for 30 år siden i Norge og i dag i Frankrike...

Da jeg var ca 9-10  år begynte jeg med kaninoppdrett, bare elsker små nudelige kaninunger ! 

Hadde flere rasekaniner og greide og dra med meg foreldre på kaninutstilling, 

fikk noen rosetter osv kjempegøy! og lærerikt…

Nå formerer jo kaniner seg veldig fort og blir fort mange, man kan ikke belage seg på å selge store rasekaniner til andre oppdrettere eller som kosedyr og siden jeg allerede var lidenskapelig opptatt av å lage at, var det veldig naturlig å slakte dem, og med en pappa som (motvillig) slaktet, 

 mamma som solge slakt til venninder på jobben  

Og så ble det selvfølgelig noen med inn på kjøkkenbenken.

Så ble kaninstallen til hestestall… og det skulle ta nesten 30 år før jeg fikk anledning til å starte på’n igjen..

... nå i Frankrike hvor alle gamle på gårder med respekt for seg selv,
og andre har kaniner på lik linje med høner osv.

...mer om kaninoppdrett og slakting i bunnen av dette innlegget...

Så for snart ett år siden fikk jeg to kaninmammaer, Timidette og Penelope:

…noe minstejenta har mast lenge på, men mamma er litt vanskelig og prøver å prente inn at mamma kaninene kan få navn og koses med, men barna er til middag, ikke lett å forstå , 

men helt nødvendig da 2 fort blir til flere.

Nå tok det litt tid å få tak i en hanne, litt for lang tid syntes damene så en natt gravde de seg under gjerdet (som jeg hadde lagt 20 cm ned i jorda…). Heldigvis fikk vi tak i dem, 

men den ene etter to døgn på frifot (de blir ville etter bare noen timer). 

Chantelle var på ferie og jeg var veldig lettet når jeg slapp å fortelle at de var blitt borte…

villkanin…

Etter 28 dager ble vi veldig storøyd, hun hadde laget seg ett kjempeflott hi i ett hjørne og det rørte på seg…

Vi klarte å ikke røre og etter ca 10 dager begynte små hoder å stikke frem, 

vi begynte da forsiktig å røre litt og ettervert løp de alle 8  rundt over alt (men ikke i luftegården…) 

De vokste og vokste men ingen fikk lov til å sette navn på dem, 

Jeg har av en eller annen grunn den reglen at mamma og pappadyrene får navn, de blir ikke spist etter lang og tro tjeneste mens de små forblir navnløse og havner i gryta…

...det er helt nødvendig for å kunne ha nye nøster…

Av litt mangel på plass og gode løsninger så lot jeg barna få bo hos mamma, litt for lenge…

 Når jeg skjønte det fant jeg kjapt en god løsning og to dager senere fikk Timidette 7 små til, 

denne gangen begynte vi å røre dem med en gang i håp om at de skulle bli litt mindre ville. Det ble 5 ganske tamme og 2 som tydeligvis er preget at villkaninblodet i seg, men det er de to søteste  

2 var blitt til 17 og det var på tide å gjøre noe med det. Så da de var 6 mnd, valgte vi ut en hanne og en hunn (som nå kan få navn, kansje Lucky?), de 6 andre ble slaktet, kjapt, effektivt og i fryseren.

2 kg levendevekt og 1,1 kg slaktevekt  

Kanin er lettere å slakte enn høner, ett slag bak ørene er nok.
Tøm blæra!
Deretter skjærer man ett hakk i skinnet på ryggen og man drar i hver sin retning, klipp av bena, skjær av hodet, som da er gjemt inne i skinnet. skjær forsiktig av endetarmsåningen uten å skjære istykker tarmer etc.
Ta ut innmaten, ta vare på lever og hjerte.

Som dere ser i en kommentar under fikk er det tips om denne metoden,
har ikke testet den ennå,
men ihvertfall ser dere hvordan man tømmer blæra, takk for kommentar ;-)
https://www.youtube.com/watch?v=isKkiZYt8Tw

Klipp av bakbeina og du sitter igjen med ett rent slakt som du tar med inn på kjøkkenbenken.


Oppskrifter finner du her på bloggen og flere kommer.

Etter å ha laget rillettes av kaninkjøtt og andekjøtt, fant Chantelle ut at det var så utrolig godt at alle små kaninpuser heter nå Rillettes, og hun spiser gjerne kanin i alle mulige fasonger, men jeg har lovet å kalle det kylling, så vi spiser ofte kylling med ører ;-)

Jeg håper flere vil oppdage denne ressursen og begynne med kaniner, man trenger ikke større plass enn en vegg på huset, eller en garage/kjeller, altså har man hus og ikke leilighet, er det fullt mulig, 

de tåler fint å bo ute bare de er trekkfritt.

En kanin er forplantningsdyktig alerede fire mnd. gammel men bør bli minst 6 mnd. før det første kullet, 

og kan deretter fint ha 2-3 kull i året Antall unger varierer fra 5-6 og oppover.

-hvis du setter hukaninen inn til hannen to ganger i løpet av et døgn, får du som regel flere unger...

De spiser med glede alt av brød og grønnsaksrester (ikke bare gulrøtter), er veldig glad i gress, 

 de trenger litt kvist å gnage på og høy som grovfor, helst lusernhøy, havre og bygg korn, eller gjerne mais. 

Før de slaktes må de gjærne får tørkede enebærkvister som visstnok gir god smak på kjøttet.

de må altså spise godt for å bli gode:

På sidene til Norges Kaninavlsforbund finner dere alt av opplysninger om foring og stell, adresser til alle lokalforeninger og alt man trenger å vite om kaninoppdrett, unntatt hvor man får kjøpt kjøtt, men jeg vil bli veldig overrasket om de ikke kan svare på det i hver enkelt lokalforening, så hvorfor ikke ta kontakt.

her er linken ihvertfall...

Det er en mengde kaninoppdrettere av rasekaniner i Norge (var medlem da jeg var 10-12 år gammel),
de driver mest med utstilling, men jeg tror ikke på at alle kaninunger i ett kull er gode nok til utstillinger,
da blir ihvertfall kvaliteten dårlig ;-)
Så hvis mange nok roper etter kaninkjøtt så vil de nok få øynene opp for å tjene litt ekstra på kaninene sine.
Kaninkjøtt er ypperlig slankemat, passer nå i januar... ...og resten av året ;-)

 Alle konstruktive kommentarer og spørsmål er velkomne.
Har du meninger om kaninoppdrett,
 og ikke minst hvordan man forklarer barn at kjæledyr er spiselig, 
skal vi vokse opp og bare spise sinte slemme okser, sure høner og griser som blir til svin...

Eller er det lov og glede seg med disse søte små,
 spise dem litt senere for å få nye søte små...

...man må spise godt for å bli god...